Cecilie's frustrations

Vi har sett lyset. Og da snakker jeg ikke om noen nær-døden opplevelse, men lyset i enden av tunnelen. Det tok lang tid å få skrapet alt limet vekk fra gulvet i går, men det gikk likevel mye fortere enn fryktet. Det var dog en skikkelig seig masse vi hadde med å gjøre, og Asbjørns hender er ganske vonde og opphovne i dag. Bildet viser hvordan det så ut mens vi holdt på. Ikke så lett å se av bildet hvor tungt det var å fjerne, men man kan i hvertfall se forskjellen på lim og ikke lim…

Da vi var ferdige med gulvet kom Martin (broren min) for å legge opp noen stikkontakter (flaks å ha en bror som er elektriker). Vi måtte ha strøm til varmtvannsbereder, oppvaskmaskin og komfyr med ledninger som skulle ligge bak skapstammene vi skal montere i dag, så var greit å få de på plass. Dessuten må vi ha strøm til berederen i morgen tidlig hvis de skal bli no varme i vannet Bildet viser kontaktene til berederen og oppvaskmaskinen.

Til slutt på kvelden kom vi i gang med å legge gulv. Vi håpte i det lengste at vi skulle få feid det unna, men stikksaga bestemte seg for at å skjære rett, det gadd han ikke, så det viste seg å ta litt tid. Vi stoppet derfor etter to nesten komplette rader. I dag håper vi å få stikksaga til å ville skjære sånn noenlunde rett (ja, vi brukte noe rett som vi satt fast til bordet vi skulle kutte slik at stikksaga kunne følge den kanten, det er bladet som stikker av til venstre inni der…), slik at vi kan få feid gulvet unna før lunsj, og sette i gang med skapstammer og slik. Håpet om varmtvann tirsdag morgen lever ennå

I går var dagen da gulvet ødela alt. Utover dagen ble vi bare litt forsinket, men så lys i

enden av tunnelen, helt til vi skulle avslutte med å bare rive opp det gamle gulvet som lå under det andre gulvet… Men noen gode nyheter først. Vi fikk malt et andre strøk på veggene, og Asbjørn viste seg å være et naturtalent som murer. Det vil si, han slet litt i begynnelsen med å finne ut av hvordan det skulle gjøres, og første gang jeg spurte ham om hvordan det gikk var svaret “det går ikke i det hele tatt”. Men så løsnet det Det tok riktignok fire timer, men nå er kraterne etter flisene i veggen tettet.

Vi oppdaget også i går, med sola som forsvant bak tunge regnskyer, at uten arbeidslys ville det ikke være lett å jobbe til sent på kveld. Så da ble det en hastetur til moren min på meg for å hente arbeidslys så vi fikk murt ferdig og malt listene et strøk på kvelden. Lys er sånt man ikke tenker på før det er borte, tydeligvis…

Men da vil til slutt, sent på kvelden, skulle rive opp gulvet i full fart, viste det seg at det ikke fins noe slik som full fart i fjerningen av dette gulvet. Under gulvet er det nemlig en fuktig, seig, svart masse som ikke lar seg skrape vekk på 1-2-3. Da vi innså det, så var det egentlig bare én ting å gjøre: kapitulere. Vi rekker ikke å legge nytt gulv i dag, vi må bruke dagen på å få vekk det gamle. Og rekker vi ikke å legge nytt gulv i dag, så rekker vi ikke å få satt inn skapstammene og benkeplata i hjørnet på mandag, og da rekker vi ikke å være klare til rørleggeren på tirsdag. Så nå gjenstår det bare å håpe at rørleggeren har tid til å komme på onsdag i steden, men med Murphys lov, så er det vel ikke mulig? Jeg velger å være optimist. Det må gå…

I går ble en dag uten de helt store komplikasjonene, men det ble også en dag uten at det ble gjort veldig mye på kjøkkenet. Vi startet dagen med et strøk maling på tak og vegger før jeg gikk på jobb.  Etter det brukte Asbjørn mangfoldige timer på å få båret det gamle kjøkkenet ned og kjørt det på Grønnmo. Dessverre er det fortsatt noe igjen, så vi må prøve å få tatt en tur til i dag. Etter det måtte vi av gårde for å hente benkeplate, og der røk egentlig resten av dagen. Vi hadde håpet å få malt et strøk til på kvelden, og å få murt igjen bak flisene, men det er altså utsatt til i dag. Og nå begynner vi å lure på hvordan vi skal rekke alt før rørleggeren kommer. Kanskje vi må gjøre alvor av å jobbe natt… Vi er vel for tiden mest bekymret for hvor lang tid det tar å legge gulv, så vi får virkelig håpe den biten i det minste går på skinner. Ingen nye bilder i dag, siden det skjedde så lite på kjøkkenet i går har jeg heller ikke tatt noen flere bilder.

I går var dagen da alt gikk galt, og Murphys lov ble bevist. Nå overdriver jeg vel en smule, men det var sånn det føltes da jeg fikk dårlige nyheter på løpende bånd. Dagen startet bra da. Rørleggeren kom til avtalt tid og satte i gang med å stenge av vannet i rørene på kjøkkenet. Det viste seg lettere sagt enn gjort da det fortsatt rant vann i krana etter å ha stengt vannintaket fullstendig. Man skulle ikke tro det var mulig, men røret som førte vann til badet klarte visstnok også å føre litt vann tilbake til kjøkkenkrana. Rørleggeren klarte ikke helt selv å forklare det, og var en smule forvirret, men etter litt ekstra strev sluttet det til slutt å renne vann i kjøkkenkrana. Så satte han i gang å tømme varmtvannsberederen, og deretter røsket han ut alle tilkoblinger til kummen, krana og hva nå enn som var inni der. Kummen ble brutalt dratt av, og varmtvannsberedern brekt ut med brekkjern, den satt nemlig rimelig godt fast… Kanskje ikke så rart, så gammel som den er. Den er så gammel at det ikke stod noe årstall på den engang, slik det skal gjøre (var vel ikke påkrevd da den ble laget. Norema liksom? De har visst ikke laget beredere på over 20 år…). Rørleggeren hadde i hvertall ingen skrupler med å skrive under på at den er eldre enn 15 år (borettslaget trenger dokumentasjon på at den er så gammel for å kunne gi oss tilskudd). Her er et bilde av herligheten (beklager den høye oppløsningen, har ikke tid til å nedskalere, skal fikse senere).

Etter dette dro jeg på jobb, og da begynte moroa. Det første som skjedde var en rapport fra Asbjørn om at fjerning av flisene hadde skapt kratere i veggen. Muring måtte til. Enda en ting som ikke var med i beregningene altså. Det begynner å bli på tide å hive prosjektplanen ut av vinduet. Deretter fikk jeg en telefon fra han som skulle kappe til benkeplata mi. Han hadde visst hatt et arbeidsuhell, og plata var blitt ubrukelig. Han hadde heller ikke flere plater av samme type igjen, og leverandør kunne ikke levere flere før fredag i neste uke. Han tilbød meg derfor en annen plate han hadde, med en skade i seg, som en midlertidig løsning. Etter noe betenkningstid sa jeg ja til det, men det innebærer at vi må ha rørlegger en ekstra gang, at vi må skjære hull til oppvaskkum i to plater, at vi ikke kan bli ferdige før rørleggeren er tilbake fra ferie, og så videre, og så videre… Men den gode nyheten var jo da at vi ville ha fått benkeplata i tide hvis han ikke hadde ødelagt den… eh, ja, akkurat… Så til slutt, dagens siste dårlige nyhet: en rapport fra Asbjørn om at stua var dekket av murpuss. Han hadde ikke tenkt på at alt støvet som ble produsert da han hakket løs på veggen skulle flakse inn i stua, men det gjorde den altså. Klok av skade har vi nå plast i døråpningen… Jeg må innrømme at jeg gleder meg voldsomt til å bli ferdig…

Krisen er avverget! En tur på Maxbo og 3 meter tapet senere er nå veggen igjen god som ny Det var faktisk ikke så vanskelig å få fjernet tapeten på området rundt der det var ødelag, og legge litt ny, og resultatet ble riktig så bra. Etter et par strøk maling vil veggen være god som ny

Nå er det  ikke mye som gjenstår å rive. Faktisk er det bare benken med oppvaskkum og varmtvannsbereder som gjenstår, så nå sitter vi og venter på at rørleggeren skal komme og koble ut vannet og slikt… Jeg håper å få slått fast når han kommer at berederen er eldre enn 15 år, så jeg kan få tilskudd av borettslaget til å bytte den. Jeg tror den er eldre enn det når jeg ser på den, hva tror du? Jeg syns den ser ut som en stor søppelsekk

Vi måtte rive litt av gulvet for å få av lista da vi skulle legge tapet, og da oppdaget vi at de som har pusset opp kjøkkenet før oss, og lagt laminat, ikke hadde fjernet det gamle gulvet under. Det kom egentlig ikke som noe sjokk, for det har vært gjort mye dårlig oppussingsarbeid her. Vi får se om vi får fjernet det vi, det var ganske stygt…

Men nå kom rørleggeren…

Så var det i gang. Oppussingen av kjøkkenet. Etter å ha tenkt på det lenge fant vi tid og penger til å gjøre det nå, og prossessen er nå i full gang. Benkeplate er bestilt, rørlegger er bestilt, flattpakket kjøkken er i hus (etter en meget lang tur på ikea på grunn av laaaaang ventetid i kjøkkenavdelingen…) og alt som var på kjøkkenet er pakket ned i esker og satt i stua. Ja, det ser ganske så bomba ut her nå ja… Vi har så smått begynt å rive litt, og allerede har vi støtt på problemer. Da vi skulle ta ned et klappbord som var skrudd fast til veggen viste det seg at de som sist hadde malt veggen hadde tatt bordet ned, og hengt det opp igjen litt for tidlig. Det satt så godt fast i malingen at det i praksis var limt til tapetet, noe som ga litt uønskede resultater. Nå må vi kanskje legge ny tapet på den veggen. Hadde det vært bak de nye skapene hadde det jo ikke vært så farlig, men dette er den veggen som blir synlig…

Ellers har vi vel nå bare igjen å få ut hvitevarene, og et par routere og svitsjer fra serverskapet. Vi får internett inn gjennom det skapet, så den ene svitsjen må stå igjen hvis vi skal ha internettforbindelse mens vi holder på. Den får vel ligge i vinduskarmen eller noe slikt

Forøvrig så tror jeg en kommentar jeg leste på et forum, skrevet av noen som hadde pusset opp et kjøkken bygget på 50-tallet (samme tidsrom som vårt) er ganske treffende: på den tiden ble kjøkken bygget slik at hvis bomba slo ned, så skulle man i hvertfall ha kjøkken… Med andre ord, det er ikke bare bare å få revet dette kjøkkenet, det sitter ganske godt fast