Cecilie's frustrations

Nå har vi varmt vann på badet og det er helt fantastisk! Men det viste seg etterhvert i går at vi hadde ikke kunnet bli ferdige med å sette kummen i benkeplata uansett om den “kolliderte” med hullet til rørene til berederen eller ikke. Det tok rett og slett for lang tid, og dessuten så hadde vel naboene politianmeldt oss for å forstyrre nattesfreden (måtte jo borre 2 hull til i veggen for å feste den siste skapstammen under plata og sage veldig mye ). Men det som tok lang tid var faktisk ikke å skjære ut hullet i plata, det gikk faktisk ganske greit, men å tilpasse stammen til oppvaskkummen, slik at festene til oppvaskkummen kom innunder. Det følgende bildet viser hva jeg mener.

Ellers så gikk selve saging av hullet ganske greit, som sagt, men vi var en stund nervøse for at den skulle knekke. Når man bare setter i gang og skal sage ut en kjempestor bit midt i plata, så vil vekten til denne biten være en trussel for deler av plata som er blitt ganske smale, og vi så etterhvert at plata var i ferd med å få noen veldig uheldige bøyer på seg. To bukker viste seg å være for lite til å støtte plata godt nok, så en improvisert bukk laget av en pc-kabinett-eske det står ting fra kjøkkenet i og et par Ikea-flatpakkede-skuffer-esker ble slengt under i all hast. Med tre bukker gikk det bedre, og ved å hele tiden skjære ut små stykker av plata i steden for en stor bit holdt plata sammen under stresset.

Så begynte moroa. Løfte plata opp på skapstammene, sette kummen nedi, se at vi måtte skjære til noe på toppen av skapstammen for å få både kummen og festene ordentlig nedi, løfte kummen ut igjen, løfte plata av igjen, sage i skapstammen. Gjenta så til du har mistet tellingen… Først hadde vi sagd for lite. Så hadde vi ikke sagd et sted vi måtte sage. Så måtte vi sage enda litt mer på det første stedet. Så var det enda et sted i måtte sage, som vi trodde vi ikke skulle behøve å sage… osv… Det tok sin tid! Men til slutt “smatt” kummen nedi (med litt tvang, det ene festet er litt kranglete, og vil ikke bøye seg ordentlig bakover slik at det går nedi lett). Så til slutt løft alt av igjen, og påfør fuktstoppeguffe (husker ikke hva det heter) på innsiden av hullet. Vi tok likegodt og klasket litt på alle utskjæringene i stammen også, siden disse er under kummen og ved alle rørene, og ikke er impregnert… Her er et bilde av det fine hullet.

Så var det å vente mens alt tørker, løfte plata på plass, skru plata fast, legge kummen oppå plata ved siden av hullet, klar for påføring av silikon og vente på rørlegger. Han skal komme igjen i dag, og vi har valgt å ikke legge kummen oppi før han kommer, fordi det ser ut til å lekke littebitt fra den ene tilkoblingen til varmtvannsbereden, så vi vil han skal ha god plass til å se på det før vi fester kummen oppi.

Til slutt ble det litt TV for første gang på lenge, og en god varm dusj på eget bad. Herlig

I går ble en turbulent dag, med bråere oppturer og nedturer enn tidligere dager. Det begynte litt trått med at vi måtte gi opp å bruke stikksaga på laminat-bordene. Stikksaga bestemte seg rett og slett for å være skeiv, og det virket umulig å få irettesatt den (høhø). Vi gikk så over til manuell sag. Tar selvsagt mye mer tid, og er mye mer slitsomt, men da sluttet vi i hvertfall å ødelegge bordene. Gulvleggingen gikk ellers veldig greit, og bortsett fra at det tok en to-tre timer å få sagd på langs en hel rekke med bord til avslutningen, så var det gjort unna ganske raskt.

Underveis i gulvleggingen fikk jeg den beste nyheten jeg kunne ha fått. Det var som om jeg bare svevde etter den telefonen: benkeplate-kappe-mannen ringte og sa han hadde fått inn en ny plate fra en kunde som hadde returnert en, og at han hadde kappet den til for meg, og det var bare å komme og hente!! O store glede! Nå kunne vi jo rekke alt allikevel! Nå kunne rørleggeren få koblet til alt med en gang, og slippe å komme igjen. Her var det bare å jobbe som en gal. En rask telefon til moren min for å sende henne av sted etter benkeplata, og alt skulle være i boks.

Så satte vi igang med å skru sammen skapstammer. Vi fant ut etter endel fram og tilbake, at den beste løsningen for sokkel til varmtvannsbereden var å bruke en bunnplate fra en av 60-stammene fra Ikea, og bare sette ben på den. Bortsett fra at denne plata ikke er mer enn no sånt som 58×56 fordi den skal ha rom for dør og vegger i de 60×60, så var dette en god løsning. Rørene våre stikker så langt ut fra veggen at vi uansett ikke kunne få berederen inn i 60×60, så den modulen vi tok plata fra er dermed til overs, vi må ha en 50×60 i steden, og sette en foring mellom denne og hjørnet til berederen.

Etter litt møysommelig måling og diskutering om hvordan vi skulle lage hull i oppvaskkum-stammen hadde vi fått tegnet inn en masse firkanter og sagd ut disse. Vi begynte så å borre ut hull i veggen til å feste stammen til, og noen hjelpelister vi skulle bruke som støtte til benkeplata i hjørnet der hvor berederen står (siden det ikke er noen vegger der). Etter en stund med borring ringte et par naboer på døra. Da var visst klokka blitt nesten 23, og naboen var ikke blid. Vi fikk høre ganske klart at etter husordensreglene skulle vi ikke borre etter kl. 21, og han ene av dem var heller ikke noe særlig fornøyd med at vi hadde bråkt på søndag, da var det visst ikke lov i det hele tatt sa han. Det var ikke jeg klar over engang, lørdag og søndag er jo til for å få gjort ting hjemme man ikke har tid til på hverdager når man jobber Hviledag, hva er det? Jeg måtte bare beklage, og si at vi var ferdige med å borre nå. Etter det ble vi litt nervøse for å lage noe mer lyd, men vi måtte jo få lagd hull i benkeplata! Vi tok plata ut av plasten og la den oppå stammene våre. Så hentet vi kummen og tok den ut av emballasjen…….

Så raste verden sammen. Kummen var fin den, det var ikke det. Den passet akkurat i 80-stammen vår også, akkurat som beregnet, det var ikke det heller. Det var vel det at den passet litt for godt. Som hånd i hanske kan man jo si. Med ikke noe særlig rom å skryte av mot sideveggene… Auda. Den øverste utskjæringen mot berederen. Det går ikke! Den dekker hele hullet! Hvordan skal rørleggeren få koblet noe til der oppe? Plutselig satt vi bare der. Vi var så nære, men allikevel gikk det ikke. Vi visste jo ikke heller hvor store rørene måtte være, eller om de var fleksible, eller noenting. Vi måtte rett og slett finne oss i at vi måtte spørre rørleggeren om det var mulig, eller om vi måtte finne på noe helt annet. Vi gikk og la oss. Jeg var ganske nedfor, men Asbjørn prøvde å muntre meg opp. Vi skulle jo tross alt få varmtvann nå.

Alt i alt er det ikke så galt. Rørleggeren er her nå, og han sier det går fint. Jeg venter ennå spent på hvordan det blir, men Asbjørn har etter samråd med rørleggeren sagd et litt større hull, og han driver og kobler til varmtvannet nå. Han sier han kan komme igjen i løpet av uka, at vi bare skal ringe når kummen er på plass. Så da får vi håpe det ordner seg, men det endrer ikke det faktum at det blir en runde til med rørlegger. Så nå sitter jeg her, trøtt (ble vel en 5 timers søvn i natt, ble jo ganske sent i går), og ikke helt sikker på om jeg er glad eller nedfor. Kanskje litt begge deler, eller kanskje bare sliten. Og så må vi få fikset den kranglete støvsugeren… Her er et bilde av hvordan kjøkkenet ser ut nå, etter en lang post med mye tekst og lite bilder…

Vi har sett lyset. Og da snakker jeg ikke om noen nær-døden opplevelse, men lyset i enden av tunnelen. Det tok lang tid å få skrapet alt limet vekk fra gulvet i går, men det gikk likevel mye fortere enn fryktet. Det var dog en skikkelig seig masse vi hadde med å gjøre, og Asbjørns hender er ganske vonde og opphovne i dag. Bildet viser hvordan det så ut mens vi holdt på. Ikke så lett å se av bildet hvor tungt det var å fjerne, men man kan i hvertfall se forskjellen på lim og ikke lim…

Da vi var ferdige med gulvet kom Martin (broren min) for å legge opp noen stikkontakter (flaks å ha en bror som er elektriker). Vi måtte ha strøm til varmtvannsbereder, oppvaskmaskin og komfyr med ledninger som skulle ligge bak skapstammene vi skal montere i dag, så var greit å få de på plass. Dessuten må vi ha strøm til berederen i morgen tidlig hvis de skal bli no varme i vannet Bildet viser kontaktene til berederen og oppvaskmaskinen.

Til slutt på kvelden kom vi i gang med å legge gulv. Vi håpte i det lengste at vi skulle få feid det unna, men stikksaga bestemte seg for at å skjære rett, det gadd han ikke, så det viste seg å ta litt tid. Vi stoppet derfor etter to nesten komplette rader. I dag håper vi å få stikksaga til å ville skjære sånn noenlunde rett (ja, vi brukte noe rett som vi satt fast til bordet vi skulle kutte slik at stikksaga kunne følge den kanten, det er bladet som stikker av til venstre inni der…), slik at vi kan få feid gulvet unna før lunsj, og sette i gang med skapstammer og slik. Håpet om varmtvann tirsdag morgen lever ennå

I går var dagen da gulvet ødela alt. Utover dagen ble vi bare litt forsinket, men så lys i

enden av tunnelen, helt til vi skulle avslutte med å bare rive opp det gamle gulvet som lå under det andre gulvet… Men noen gode nyheter først. Vi fikk malt et andre strøk på veggene, og Asbjørn viste seg å være et naturtalent som murer. Det vil si, han slet litt i begynnelsen med å finne ut av hvordan det skulle gjøres, og første gang jeg spurte ham om hvordan det gikk var svaret “det går ikke i det hele tatt”. Men så løsnet det Det tok riktignok fire timer, men nå er kraterne etter flisene i veggen tettet.

Vi oppdaget også i går, med sola som forsvant bak tunge regnskyer, at uten arbeidslys ville det ikke være lett å jobbe til sent på kveld. Så da ble det en hastetur til moren min på meg for å hente arbeidslys så vi fikk murt ferdig og malt listene et strøk på kvelden. Lys er sånt man ikke tenker på før det er borte, tydeligvis…

Men da vil til slutt, sent på kvelden, skulle rive opp gulvet i full fart, viste det seg at det ikke fins noe slik som full fart i fjerningen av dette gulvet. Under gulvet er det nemlig en fuktig, seig, svart masse som ikke lar seg skrape vekk på 1-2-3. Da vi innså det, så var det egentlig bare én ting å gjøre: kapitulere. Vi rekker ikke å legge nytt gulv i dag, vi må bruke dagen på å få vekk det gamle. Og rekker vi ikke å legge nytt gulv i dag, så rekker vi ikke å få satt inn skapstammene og benkeplata i hjørnet på mandag, og da rekker vi ikke å være klare til rørleggeren på tirsdag. Så nå gjenstår det bare å håpe at rørleggeren har tid til å komme på onsdag i steden, men med Murphys lov, så er det vel ikke mulig? Jeg velger å være optimist. Det må gå…

I går ble en dag uten de helt store komplikasjonene, men det ble også en dag uten at det ble gjort veldig mye på kjøkkenet. Vi startet dagen med et strøk maling på tak og vegger før jeg gikk på jobb.  Etter det brukte Asbjørn mangfoldige timer på å få båret det gamle kjøkkenet ned og kjørt det på Grønnmo. Dessverre er det fortsatt noe igjen, så vi må prøve å få tatt en tur til i dag. Etter det måtte vi av gårde for å hente benkeplate, og der røk egentlig resten av dagen. Vi hadde håpet å få malt et strøk til på kvelden, og å få murt igjen bak flisene, men det er altså utsatt til i dag. Og nå begynner vi å lure på hvordan vi skal rekke alt før rørleggeren kommer. Kanskje vi må gjøre alvor av å jobbe natt… Vi er vel for tiden mest bekymret for hvor lang tid det tar å legge gulv, så vi får virkelig håpe den biten i det minste går på skinner. Ingen nye bilder i dag, siden det skjedde så lite på kjøkkenet i går har jeg heller ikke tatt noen flere bilder.

I går var dagen da alt gikk galt, og Murphys lov ble bevist. Nå overdriver jeg vel en smule, men det var sånn det føltes da jeg fikk dårlige nyheter på løpende bånd. Dagen startet bra da. Rørleggeren kom til avtalt tid og satte i gang med å stenge av vannet i rørene på kjøkkenet. Det viste seg lettere sagt enn gjort da det fortsatt rant vann i krana etter å ha stengt vannintaket fullstendig. Man skulle ikke tro det var mulig, men røret som førte vann til badet klarte visstnok også å føre litt vann tilbake til kjøkkenkrana. Rørleggeren klarte ikke helt selv å forklare det, og var en smule forvirret, men etter litt ekstra strev sluttet det til slutt å renne vann i kjøkkenkrana. Så satte han i gang å tømme varmtvannsberederen, og deretter røsket han ut alle tilkoblinger til kummen, krana og hva nå enn som var inni der. Kummen ble brutalt dratt av, og varmtvannsberedern brekt ut med brekkjern, den satt nemlig rimelig godt fast… Kanskje ikke så rart, så gammel som den er. Den er så gammel at det ikke stod noe årstall på den engang, slik det skal gjøre (var vel ikke påkrevd da den ble laget. Norema liksom? De har visst ikke laget beredere på over 20 år…). Rørleggeren hadde i hvertall ingen skrupler med å skrive under på at den er eldre enn 15 år (borettslaget trenger dokumentasjon på at den er så gammel for å kunne gi oss tilskudd). Her er et bilde av herligheten (beklager den høye oppløsningen, har ikke tid til å nedskalere, skal fikse senere).

Etter dette dro jeg på jobb, og da begynte moroa. Det første som skjedde var en rapport fra Asbjørn om at fjerning av flisene hadde skapt kratere i veggen. Muring måtte til. Enda en ting som ikke var med i beregningene altså. Det begynner å bli på tide å hive prosjektplanen ut av vinduet. Deretter fikk jeg en telefon fra han som skulle kappe til benkeplata mi. Han hadde visst hatt et arbeidsuhell, og plata var blitt ubrukelig. Han hadde heller ikke flere plater av samme type igjen, og leverandør kunne ikke levere flere før fredag i neste uke. Han tilbød meg derfor en annen plate han hadde, med en skade i seg, som en midlertidig løsning. Etter noe betenkningstid sa jeg ja til det, men det innebærer at vi må ha rørlegger en ekstra gang, at vi må skjære hull til oppvaskkum i to plater, at vi ikke kan bli ferdige før rørleggeren er tilbake fra ferie, og så videre, og så videre… Men den gode nyheten var jo da at vi ville ha fått benkeplata i tide hvis han ikke hadde ødelagt den… eh, ja, akkurat… Så til slutt, dagens siste dårlige nyhet: en rapport fra Asbjørn om at stua var dekket av murpuss. Han hadde ikke tenkt på at alt støvet som ble produsert da han hakket løs på veggen skulle flakse inn i stua, men det gjorde den altså. Klok av skade har vi nå plast i døråpningen… Jeg må innrømme at jeg gleder meg voldsomt til å bli ferdig…

Krisen er avverget! En tur på Maxbo og 3 meter tapet senere er nå veggen igjen god som ny Det var faktisk ikke så vanskelig å få fjernet tapeten på området rundt der det var ødelag, og legge litt ny, og resultatet ble riktig så bra. Etter et par strøk maling vil veggen være god som ny

Nå er det  ikke mye som gjenstår å rive. Faktisk er det bare benken med oppvaskkum og varmtvannsbereder som gjenstår, så nå sitter vi og venter på at rørleggeren skal komme og koble ut vannet og slikt… Jeg håper å få slått fast når han kommer at berederen er eldre enn 15 år, så jeg kan få tilskudd av borettslaget til å bytte den. Jeg tror den er eldre enn det når jeg ser på den, hva tror du? Jeg syns den ser ut som en stor søppelsekk

Vi måtte rive litt av gulvet for å få av lista da vi skulle legge tapet, og da oppdaget vi at de som har pusset opp kjøkkenet før oss, og lagt laminat, ikke hadde fjernet det gamle gulvet under. Det kom egentlig ikke som noe sjokk, for det har vært gjort mye dårlig oppussingsarbeid her. Vi får se om vi får fjernet det vi, det var ganske stygt…

Men nå kom rørleggeren…

Så var det i gang. Oppussingen av kjøkkenet. Etter å ha tenkt på det lenge fant vi tid og penger til å gjøre det nå, og prossessen er nå i full gang. Benkeplate er bestilt, rørlegger er bestilt, flattpakket kjøkken er i hus (etter en meget lang tur på ikea på grunn av laaaaang ventetid i kjøkkenavdelingen…) og alt som var på kjøkkenet er pakket ned i esker og satt i stua. Ja, det ser ganske så bomba ut her nå ja… Vi har så smått begynt å rive litt, og allerede har vi støtt på problemer. Da vi skulle ta ned et klappbord som var skrudd fast til veggen viste det seg at de som sist hadde malt veggen hadde tatt bordet ned, og hengt det opp igjen litt for tidlig. Det satt så godt fast i malingen at det i praksis var limt til tapetet, noe som ga litt uønskede resultater. Nå må vi kanskje legge ny tapet på den veggen. Hadde det vært bak de nye skapene hadde det jo ikke vært så farlig, men dette er den veggen som blir synlig…

Ellers har vi vel nå bare igjen å få ut hvitevarene, og et par routere og svitsjer fra serverskapet. Vi får internett inn gjennom det skapet, så den ene svitsjen må stå igjen hvis vi skal ha internettforbindelse mens vi holder på. Den får vel ligge i vinduskarmen eller noe slikt

Forøvrig så tror jeg en kommentar jeg leste på et forum, skrevet av noen som hadde pusset opp et kjøkken bygget på 50-tallet (samme tidsrom som vårt) er ganske treffende: på den tiden ble kjøkken bygget slik at hvis bomba slo ned, så skulle man i hvertfall ha kjøkken… Med andre ord, det er ikke bare bare å få revet dette kjøkkenet, det sitter ganske godt fast