Cecilie's frustrations

Jeg bøyer meg i støvet og innrømmer det. Borhammer er ikke bare best, men suverent overlegen en slagdrill. Med en borhammer i hus ble hullet dypt nok på bare få sekunder. Der slagdrillen rett og slett ga opp, protesterte ikke borhammeren det minste. Betong sa du? Smør sa borhammeren. På null komma svisj hadde vi hengt opp det innerste veggskapet. Nå var det vel ingenting som kunne stoppe oss?

Nei, det var faktisk ikke det. Vi skrudde sammen det neste veggskapet, og gjorde klar for å se hvor mye det ville blokkere for lufteluka. For en gangs skyld hadde vi marginene på vår side. Målingene hadde vist at skapet sannsynligvis kom til å komme et par millimeter innpå luka, men i steden kom det akkurat ved siden av! Flaks! Med borhammeren ble det hull i denne veggen i turbotempo også, og da var vi plutselig ferdige med å skru opp veggskapraden. For en herlig følelse

Nå var det bare å sette i gang med det innerste benkeskapet. Vi fant fram en eske det stod 60×70 på, rev opp emballasjen og begynte å bygge. Men etter et par skruer slo det meg. Var ikke denne litt liten til å være et benkeskap? Den så da vitterlig ut som et veggskap? Men vi skulle da ikke ha noen 70cm høye veggskap, vi hadde da bare 92cm høye? Etter noen sekunders betenkningstid slo det oss. Joda, det var et benkeskap. Joda, det var et veggskap. Nei, det var ikke det benkeskapet vi skulle ha akkurat nå. Det var det smale benkeskapet som skal stå mot den andre veggen. Det skal visst bygges av et veggskap Lett å ta feil, når det står 60×70 på alle benkeskapene både smale og brede Vi bygget det ferdig siden det nå bare lå i veien, og gjemte det unna i hjørnet der kjøleskapet skal stå. Så begynte vi på det riktige benkeskapet. Men siden vi var kommet i gang så seint i påvente av borhammer og at Asbjørn skulle komme hjem fra jobb, var klokken nå blitt ikke-bore-mer-sinte-naboer-tid, så vi stoppet der.

Bedre dag, bedre progresjon, bedre humør Nå skal det gå unna mot slutten!

I går var dagen da vi skulle få opp igjen effektiviteten. Dagen da resten av skapraden skulle komme på plass. Dagen da vi endelig skulle begynne å nærme oss slutten. Slik gikk det ikke.

Utskjæring av hull i ventilatorstammen gikk greit, boring av hull til den, ikke like greit. Det høyre hullet gikk fint, men det venstre hullet ville ikke bli en millimeter større enn der det stoppa, som ikke var dypt nok. Vi lurte på om vi kunne ha truffet armeringsjernet inni veggen, men stenderfinneren var ikke enig. Det vil si, den er litt uenig med seg selv. Innimellom markerer den strøm eller metall over nesten hele den veggbiten, og innimellom er det nesten ingenting der. Tror den har gått litt bananas over ettellerannet der, for det er ikke mulig at det er strømledninger på kryss og tvers i hele det området Men nok om det. Vi bestemte oss for at siden stammen var liten, ikke skulle bære noe tung vekt, og allikevel blir skrudd fast til skapene ved siden av, så fikk det holde med ett veggfeste.

Så gikk det ikke lenger. Vi startet på hullene til det innerste veggskapet, med lite hell. Begge hullene var ekstremt gjenstridige. Stenderfinneren markerte kanskje i nærheten av armeringsjen på begge steder, men litt tvetydig. Etter mye drilling fikk vi til slutt det høyre hullet dypt nok, men det venstre var håpløst, nok en gang. Vi ga midlertidig opp, for Asbjørn måtte på jobb (han har tatt et to-ukers konsulentoppdrag. Litt ubeleilig, men sånn er det nå bare).

Senere på dagen prøvde vi å lage et hull litt lengre ned i steden, der hvor stenderfinneren i hvertfall sier klart at her skal det ikke være noe. Samme resultat. Så prøvde vi enda litt lenger ned. Samme resultat. Så prøvde vi helt i nederste hjørne av der skapet skal være. Enda værre! Her kom vi bare ca. 1 cm inn i veggen! Hva er det som skjer? Stenderfinneren finner ingenting. Er det drillen? Er det ikke godt nok med en slagboremaskin allikevel? Må vi ha borhammer? Er det betongen som er så hard? Det har jo gått bra til nå, så vi syns jo det er veldig rart. I dag skal vi få låne en borhammer, så får vi se om det hjelper. Hvis ikke, så vet jeg neimen ikke hva vi skal gjøre. Dette skapet må nesten festes på to steder, da det er mye større, og skal bære halve vekten av mikrobølgeovnen også. Dessuten vil det bare være festet til det lille ventilatorskapet, og ikke noe på høyresiden. Akk, vi må få laget et hull på venstresiden et sted! Helst uten å gjøre veggen til sveitserost i prosessen…

Progresjonen er elendig nå. Med Asbjørn i jobb på dagtid, og naboer som ikke lar oss bore lenger enn til kl. 21, så er det ikke lett å få noe mer unna. Vi får håpe det løsner med heftigere verktøy i dag.

Søndag er dagen for å ikke provosere naboene unødig. Vi startet derfor med noe så stille som et strøk maling på vinduskarmlistene (etter å ha sovet alt for lenge…). Da jeg skulle ta av maskeringsteipen klarte jeg å skalle av et lite flak med maling, så jeg får vel prøve å klatte over det senere…

Kutting av gulvlister gikk veldig greit, men vi kunne ikke ha gjort det uten en sånn boks for å skjære vinkler i. Eneste problemet med denne boksen, er at det kommer en forferdelig hvinelyd når vi sager i den. Gnissningen mellom saga og boksen lager en sånn kritt-mot-tavle-hvinelyd. Grusomt, nesten så vi måtte ha hørselvern Vi har lagt listene på plass der de skal, men ikke spikret dem fast ennå. Hvorfor ikke? Tja, godt spørsmål… latskap? Vi var nok litt daffe i går… Får skylde på været Listene ble i hvertfall pene, og det eneste problemet vi kan se er at ikke alle gulvbordene er kommet langt nok inn til veggen i forhold til listtykkelsen, men det er bare på et par steder som ikke blir så synlige (f.eks bak kjøleskapet), så vi bare ignorerer det.

Vi monterte til slutt opp en ventilator-skapstamme, som Ikea kaller det så fint, et veldig lite veggskap til å henge fast ventilator i. I vårt tilfelle er det snakk om en mikro-ventilator som Whirlpool kaller det, en mikrobølgeovn med integrert ventilator. Vi kikket i bruksanvisningen til denne for å se hvordan vi må skjære hull i overstammen, og tegnet opp disse, klare til å sages med bråkete stikksag mandag morgen Jeg fant faktisk fram passeren min for å tegne perfekte runde hull, det var litt moro, lenge siden sist jeg har brukt den

Vi har oppdaget et bittelite miniproblem vi må løse da. Den tredje og siste lufteluka på kjøkkenet (den vi faktisk har brukt som lufteluke), befinner seg ca. 2 millimeter for langt til høyre på veggen (eller 3 cm, hvis man regner med ramma rundt). Dette gjør at skapstammen som skal opp på veggen til høyre for den, vil blokkere den for åpning hvis vi ikke foretar oss noe. Spørsmålet er bare hva: Sage litt i luka? Sage litt i skapstammen? Sette inn en annen type luke, som kan åpnes uten å løfte noe ut i rommet? Alternativene er der, men hva blir best/enklest/penest?

Nei, da var det å sette i gang å bråke. Nå er vi tilbake på et vekkerklokkeregime, så får vi se om vi får gjort litt mer hver dag da

Vi begynner å se slutten på dette nå. Vi har begynt å snakke om hva vi har igjen før vi er ferdige. Det er endel, men det er mye småplukk, som å montere dører og håndtak, sette inn skuffer og slikt. Vi har jo selvsagt endel stammer til å sette opp, men i går fikk vi slengt opp tre til, og er ganske fornøyde med det. Litt dumt at vi står opp så sent for tiden, for da blir det mindre boretid før naboene kommer og klager, men i forhold til den tiden vi hadde i går var ikke tre skap galt i det hele tatt. Spesielt siden vi måtte begynne med å ta hjørneskapet ned igjen, for det hadde seget litt ned i løpet av natten, og det viste seg at den ene murpluggen var blitt helt vridd etter for mange forsøk på å få justert skapet riktig. Med litt hjelp av naboen vår, Christian, gikk det derimot lettere å få det riktig, så nå henger alt pent

Vi gjorde ellers et par andre småting i går, som å få malt et første strøk på vinduskarmlistene. De var utrolige stygge på den ene sida etter at små glipper mellom høyskapet som stod inntil og lista hadde vært tettet med sparkel og greier… Får håpe de blir litt penere med noen strøk maling

Vi satte også inn et par nye lufteluker. Den ene av dem kan sees på bildet til høyre. Det var her det tidligere var avtrekk fra ventilatoren, men siden husordensreglene sier at man ikke får lov til å ha avtrekk ut fra ventilatoren (vi visste det ikke, men ble opplyst om det av Christian, som også skal pusse opp kjøkkenet sitt), går vi for kullfilter, og satte bare en ny front på lufteluka. Vi oppdaget også en lufteluke til, som vi ikke var klar over, og ikke vet hva har vært til, gjemt bak høyskapet. Det er nederst på samme veggen som avtrekk-luka, ganske så merkelig plassert. Den har vært lukket og bortgjemt i årevis, men egentlig var den utrolig beleilig plassert: skapet som skal stå i det hjørnet skal nemlig være serverskap, og da passer det ypperlig å kunne blåse varm luft rett ut Vi hadde opprinnelig tenkt å blåse lufta ut på siden, og så ikke sette inn en foring slik at lufta kom ut i rommet. Det blir nemlig en 6-7 cm igjen til veggen i det hjørnet. Men nå som vi kan blåse lufta rett ut så kan vi jo sette inn en foring der også

I dag er det søndag, og da er det visst ikke lov å bore her… Vi kan jo gjøre det allikevel, men siden vi allerede har terget en litt arg nabo som bor i etasjen over, så er vi litt redde for å få ham på døra igjen Vi satser derfor på å gjøre litt andre ting i dag, som ikke bråker fullt så mye, slik som å kappe til lister og male litt mer rundt vinduet.

Det første veggskapet henger nå på veggen, jammen på tide! Det var ikke bare bare å henge opp hjørneskapet heller, det var tungt og uhåndterlig, og å få det helt rett var en prøvelse. Vi har forøvrig gitt opp tanken på å bruke Ikeas måte å henge opp veggskap på med en hjelpelist hengende på veggen. Dette krever nemlig drilling av masse hull i betongen bortover, og det er vanskelig å få lista rett. Vi har i steden valgt Maxbos variant for opphenging av veggskap (de har fått masse gjør-det-selv videoer på hjemmesidene sine), der bruker de noe de kaller en lekt (en liten støtteplanke som har riktig høyde opp fra benkeplaten), til å hjelpe til å holde skapet i rett høyde med litt mindre fysisk anstrengelse. Det fungerte ganske greit, men det er fortsatt ikke så lett å få det første skapet helt rett. De neste bør bli lettere, for de skal jo tvinges sammen med det forrige for montering.

Vi har nå kjøpt nye gulvlister og dørkarmlister, etter å ha stått i trelastavdelingen og sett ut som forvirrede storbyfolk på landet en stund… Vi fant nå til slutt det vi skulle ha, så da får vi håpe at vi klarer å kutte til hjørnene og slikt riktig Vi har kjøpt en sånn boks til å sage vinkler i, men jeg skjønner ikke bæret av den. Asbjørn ser ut til å ha litt mer kontroll dog, så det ordner seg nok

Vi har også kjøpt en ny liten eikelist til å fylle ut hullet mellom terskelen og gulvet med. Så tetter vi sprekken mellom eikelista og gulvet med en messinglist til slutt, slik det er gjort ellers i leiligheten. Men det har vi 3 meter av allerede, som skulle vært lagt andre steder for lenge siden Sånne uvesentlige ting er lett å utsette altså…

Nei, nå står vi opp senere og senere, og diller mer og mer, på tide å ta seg sammen og gå og montere flere skapstammer!

I går gjorde vi fint lite. En tur på Ikea for å kjøpe en 50-stamme, en tur på Maxbo for å kjøpe litt mer verktøy og se på lister, og litt kikking etter fliser (men vi fant ikke noe bra sted). Det eneste produktivet som ble gjort på kjøkkenet i går var å skru sammen hjørneskapet. Da kom forøvrig reservedel-stammen til sin rett igjen: det manglet en skrue og to treplugger. Lenge siden jeg har opplevd at det har manglet noe med Ikea-møbler, men denne gangen gjorde det det altså. Greit med reservedeler da ja.

Ellers så kjøpte vi litt sånn innredningsting på Ikea, for å se om vi kunne få plass til det under alle røra. Det ser ut som om det både kan bli plass til en slik uttrekkbar søppelbøttegreie og en sånn sylindrisk plastposeholder i hvertfall. Men om de ender opp der til slutt, det er det bare tiden som vil vise

I dag skal vi kjøre av gårde med takgrind på bilen, så vi faktisk kan kjøpe lister også (vi kom på i går at lister, de ville nok være for lange til å gå inn i bilen ja… hvorfor satte vi ikke på takgrinda?), og så har vi fått et tips om et bra sted å se etter fliser, så vi skal gjøre et nytt forsøk på det. Vi så faktisk noen fliser vi likte i går, men de var utrolig dyre Vi hadde opprinnelig tenkt å gå for Ikeas metallplateløsning (imperativ heter de vel), fordi det ville være både billig og enkelt. Men Ikea ser ikke ut til å ville få disse inn på lager med det første, og dessuten har vi fått mer og mer lyst på fliser i steden…

Jaja, ingen bilder i dag, har jo ikke skjedd noe særlig spennende på kjøkkenet. Ingen gidder vel å se et bilde av en ferdig montert hjørneskapstamme som står på gulvet? De kan man jo se på Ikeas hjemmesider…

Jeg begynner å kjenne påkjenninga nå. Fysisk arbeid fra morgen til kveld i mange dager i strekk er endel hardere enn hva jeg er vant med. En til to treningsøkter om dagen blekner i forhold til å pusse opp kjøkken. I går fikk vi ikke gjort veldig mye. Rørleggeren skulle komme midt på dagen, så vi sov lenge og gjorde lite før det. Vi fikk ryddet og støvsugd all sagflisen på kjøkkenet og dyttet oppvaskmaskinen på plass (yey! en ting mindre i stua!) slik at rørleggeren kunne koble til denne også. Så gjorde vi klar kummen for å ta på silikon på undersiden slik at vi kunne gjøre det raskt når rørleggeren var klar til å montere den. Så satt vi egentlig bare å så på tv til han kom.

Da vi skulle stappe kummen nedi hullet litt raskt (kunne ikke la rørleggeren vente) så glemte vi at det hadde vært lurt å klemme den godt nedtil benkeplata rundt kantene. Vi var så fornøyd med at den skle greit oppi, tørket bare vekk litt overflødig silikon og slapp rørleggeren til. Konsekvensen ble da at kummen er veldig godt nepå rundt selve kum-området, men avrenning har litt sprekk ned til benkeplata. Silikon var jo da størknet nok til at det ikke var bare bare å få dyttet det hele nedtil, men vi tenkte det kanskje ville gå greit når vi strammet kummen til med skruene på undersiden. Det var forøvrig lettere sagt enn gjort, da en av nevnte skruer er bak berederen, to er delvis over og til venstre for berederen, to er bak kummen og to er klin inntil kummen på ene siden og liksom “nedi” sideplata til stammen. Det er med andre ord kun 3 greit tilgjengelige skruer, alle i fronten, og selv de er litt krøkkete. Spesielt den som er over berederen… Det er ikke bare bare å komme til med skrutrekker, og selv om man kommer til, er det håpløst å få lagt noe kraft på, så nå har jeg bestilt en slik, i håp om at det skal gjøre det umulige mulig Forøvrig så tenkte vi å tette sprekken mellom avrenning og benken med litt ekstra silikon bare, det er jo ikke så mye, og bedre å sørge for at det er 100% tett enn å streve med å få det flatt. Gjør jo ikke noe at den heller litt i retning kummen

Nevnte jeg forresten hvor greit det er å ha en ikea-stamme til overs? Vi tok jo den 60-stammen vi egentlig skulle bruke mellom kjøleskapet og varmtvannsberederen og brukte bunnen som sokkel til berederen. Vi må jo nå uansett kjøpe en 50-stamme å ha der. Men denne stammen har fungert ypperlig som reservedeler Bunnen som sokkel til berederen, topp-plankene skrudd til veggen som hjelpelister å legge benkeplata på inne i hjørnet, noen av skruene har vi brukt til å bytte ut noen skruer fra andre stammer med når hodet var i ferd med å gå i stykker på dem, ene sideveggen har vi brukt til å bytte ut en sidevegg i oppvaskkum-stammen vi hadde sagd feil i, og bakplata har vi brukt som underlag til kummen når den har ligget oppå benkeplata for å ikke ripe opp denne

Dagen i går avsluttet vi med å få litt ordentlig middag hos moren min, i bytte mot å hjelpe henne med å montere et dusjkabinett (som forøvrig heller ikke var plankekjøring, men det er en annet historie ).

Å så utrolig deilig å ha kummen og berederen på plass! Nå kan vi arbeide i et mer rolig tempo I dag blir det handlerunde, mange ting vi har funnet ut at vi mangler…

Nå har vi varmt vann på badet og det er helt fantastisk! Men det viste seg etterhvert i går at vi hadde ikke kunnet bli ferdige med å sette kummen i benkeplata uansett om den “kolliderte” med hullet til rørene til berederen eller ikke. Det tok rett og slett for lang tid, og dessuten så hadde vel naboene politianmeldt oss for å forstyrre nattesfreden (måtte jo borre 2 hull til i veggen for å feste den siste skapstammen under plata og sage veldig mye ). Men det som tok lang tid var faktisk ikke å skjære ut hullet i plata, det gikk faktisk ganske greit, men å tilpasse stammen til oppvaskkummen, slik at festene til oppvaskkummen kom innunder. Det følgende bildet viser hva jeg mener.

Ellers så gikk selve saging av hullet ganske greit, som sagt, men vi var en stund nervøse for at den skulle knekke. Når man bare setter i gang og skal sage ut en kjempestor bit midt i plata, så vil vekten til denne biten være en trussel for deler av plata som er blitt ganske smale, og vi så etterhvert at plata var i ferd med å få noen veldig uheldige bøyer på seg. To bukker viste seg å være for lite til å støtte plata godt nok, så en improvisert bukk laget av en pc-kabinett-eske det står ting fra kjøkkenet i og et par Ikea-flatpakkede-skuffer-esker ble slengt under i all hast. Med tre bukker gikk det bedre, og ved å hele tiden skjære ut små stykker av plata i steden for en stor bit holdt plata sammen under stresset.

Så begynte moroa. Løfte plata opp på skapstammene, sette kummen nedi, se at vi måtte skjære til noe på toppen av skapstammen for å få både kummen og festene ordentlig nedi, løfte kummen ut igjen, løfte plata av igjen, sage i skapstammen. Gjenta så til du har mistet tellingen… Først hadde vi sagd for lite. Så hadde vi ikke sagd et sted vi måtte sage. Så måtte vi sage enda litt mer på det første stedet. Så var det enda et sted i måtte sage, som vi trodde vi ikke skulle behøve å sage… osv… Det tok sin tid! Men til slutt “smatt” kummen nedi (med litt tvang, det ene festet er litt kranglete, og vil ikke bøye seg ordentlig bakover slik at det går nedi lett). Så til slutt løft alt av igjen, og påfør fuktstoppeguffe (husker ikke hva det heter) på innsiden av hullet. Vi tok likegodt og klasket litt på alle utskjæringene i stammen også, siden disse er under kummen og ved alle rørene, og ikke er impregnert… Her er et bilde av det fine hullet.

Så var det å vente mens alt tørker, løfte plata på plass, skru plata fast, legge kummen oppå plata ved siden av hullet, klar for påføring av silikon og vente på rørlegger. Han skal komme igjen i dag, og vi har valgt å ikke legge kummen oppi før han kommer, fordi det ser ut til å lekke littebitt fra den ene tilkoblingen til varmtvannsbereden, så vi vil han skal ha god plass til å se på det før vi fester kummen oppi.

Til slutt ble det litt TV for første gang på lenge, og en god varm dusj på eget bad. Herlig

I går ble en turbulent dag, med bråere oppturer og nedturer enn tidligere dager. Det begynte litt trått med at vi måtte gi opp å bruke stikksaga på laminat-bordene. Stikksaga bestemte seg rett og slett for å være skeiv, og det virket umulig å få irettesatt den (høhø). Vi gikk så over til manuell sag. Tar selvsagt mye mer tid, og er mye mer slitsomt, men da sluttet vi i hvertfall å ødelegge bordene. Gulvleggingen gikk ellers veldig greit, og bortsett fra at det tok en to-tre timer å få sagd på langs en hel rekke med bord til avslutningen, så var det gjort unna ganske raskt.

Underveis i gulvleggingen fikk jeg den beste nyheten jeg kunne ha fått. Det var som om jeg bare svevde etter den telefonen: benkeplate-kappe-mannen ringte og sa han hadde fått inn en ny plate fra en kunde som hadde returnert en, og at han hadde kappet den til for meg, og det var bare å komme og hente!! O store glede! Nå kunne vi jo rekke alt allikevel! Nå kunne rørleggeren få koblet til alt med en gang, og slippe å komme igjen. Her var det bare å jobbe som en gal. En rask telefon til moren min for å sende henne av sted etter benkeplata, og alt skulle være i boks.

Så satte vi igang med å skru sammen skapstammer. Vi fant ut etter endel fram og tilbake, at den beste løsningen for sokkel til varmtvannsbereden var å bruke en bunnplate fra en av 60-stammene fra Ikea, og bare sette ben på den. Bortsett fra at denne plata ikke er mer enn no sånt som 58×56 fordi den skal ha rom for dør og vegger i de 60×60, så var dette en god løsning. Rørene våre stikker så langt ut fra veggen at vi uansett ikke kunne få berederen inn i 60×60, så den modulen vi tok plata fra er dermed til overs, vi må ha en 50×60 i steden, og sette en foring mellom denne og hjørnet til berederen.

Etter litt møysommelig måling og diskutering om hvordan vi skulle lage hull i oppvaskkum-stammen hadde vi fått tegnet inn en masse firkanter og sagd ut disse. Vi begynte så å borre ut hull i veggen til å feste stammen til, og noen hjelpelister vi skulle bruke som støtte til benkeplata i hjørnet der hvor berederen står (siden det ikke er noen vegger der). Etter en stund med borring ringte et par naboer på døra. Da var visst klokka blitt nesten 23, og naboen var ikke blid. Vi fikk høre ganske klart at etter husordensreglene skulle vi ikke borre etter kl. 21, og han ene av dem var heller ikke noe særlig fornøyd med at vi hadde bråkt på søndag, da var det visst ikke lov i det hele tatt sa han. Det var ikke jeg klar over engang, lørdag og søndag er jo til for å få gjort ting hjemme man ikke har tid til på hverdager når man jobber Hviledag, hva er det? Jeg måtte bare beklage, og si at vi var ferdige med å borre nå. Etter det ble vi litt nervøse for å lage noe mer lyd, men vi måtte jo få lagd hull i benkeplata! Vi tok plata ut av plasten og la den oppå stammene våre. Så hentet vi kummen og tok den ut av emballasjen…….

Så raste verden sammen. Kummen var fin den, det var ikke det. Den passet akkurat i 80-stammen vår også, akkurat som beregnet, det var ikke det heller. Det var vel det at den passet litt for godt. Som hånd i hanske kan man jo si. Med ikke noe særlig rom å skryte av mot sideveggene… Auda. Den øverste utskjæringen mot berederen. Det går ikke! Den dekker hele hullet! Hvordan skal rørleggeren få koblet noe til der oppe? Plutselig satt vi bare der. Vi var så nære, men allikevel gikk det ikke. Vi visste jo ikke heller hvor store rørene måtte være, eller om de var fleksible, eller noenting. Vi måtte rett og slett finne oss i at vi måtte spørre rørleggeren om det var mulig, eller om vi måtte finne på noe helt annet. Vi gikk og la oss. Jeg var ganske nedfor, men Asbjørn prøvde å muntre meg opp. Vi skulle jo tross alt få varmtvann nå.

Alt i alt er det ikke så galt. Rørleggeren er her nå, og han sier det går fint. Jeg venter ennå spent på hvordan det blir, men Asbjørn har etter samråd med rørleggeren sagd et litt større hull, og han driver og kobler til varmtvannet nå. Han sier han kan komme igjen i løpet av uka, at vi bare skal ringe når kummen er på plass. Så da får vi håpe det ordner seg, men det endrer ikke det faktum at det blir en runde til med rørlegger. Så nå sitter jeg her, trøtt (ble vel en 5 timers søvn i natt, ble jo ganske sent i går), og ikke helt sikker på om jeg er glad eller nedfor. Kanskje litt begge deler, eller kanskje bare sliten. Og så må vi få fikset den kranglete støvsugeren… Her er et bilde av hvordan kjøkkenet ser ut nå, etter en lang post med mye tekst og lite bilder…

Vi har sett lyset. Og da snakker jeg ikke om noen nær-døden opplevelse, men lyset i enden av tunnelen. Det tok lang tid å få skrapet alt limet vekk fra gulvet i går, men det gikk likevel mye fortere enn fryktet. Det var dog en skikkelig seig masse vi hadde med å gjøre, og Asbjørns hender er ganske vonde og opphovne i dag. Bildet viser hvordan det så ut mens vi holdt på. Ikke så lett å se av bildet hvor tungt det var å fjerne, men man kan i hvertfall se forskjellen på lim og ikke lim…

Da vi var ferdige med gulvet kom Martin (broren min) for å legge opp noen stikkontakter (flaks å ha en bror som er elektriker). Vi måtte ha strøm til varmtvannsbereder, oppvaskmaskin og komfyr med ledninger som skulle ligge bak skapstammene vi skal montere i dag, så var greit å få de på plass. Dessuten må vi ha strøm til berederen i morgen tidlig hvis de skal bli no varme i vannet Bildet viser kontaktene til berederen og oppvaskmaskinen.

Til slutt på kvelden kom vi i gang med å legge gulv. Vi håpte i det lengste at vi skulle få feid det unna, men stikksaga bestemte seg for at å skjære rett, det gadd han ikke, så det viste seg å ta litt tid. Vi stoppet derfor etter to nesten komplette rader. I dag håper vi å få stikksaga til å ville skjære sånn noenlunde rett (ja, vi brukte noe rett som vi satt fast til bordet vi skulle kutte slik at stikksaga kunne følge den kanten, det er bladet som stikker av til venstre inni der…), slik at vi kan få feid gulvet unna før lunsj, og sette i gang med skapstammer og slik. Håpet om varmtvann tirsdag morgen lever ennå