I går ble en turbulent dag, med bråere oppturer og nedturer enn tidligere dager. Det begynte litt trått med at vi måtte gi opp å bruke stikksaga på laminat-bordene. Stikksaga bestemte seg rett og slett for å være skeiv, og det virket umulig å få irettesatt den (høhø). Vi gikk så over til manuell sag. Tar selvsagt mye mer tid, og er mye mer slitsomt, men da sluttet vi i hvertfall å ødelegge bordene. Gulvleggingen gikk ellers veldig greit, og bortsett fra at det tok en to-tre timer å få sagd på langs en hel rekke med bord til avslutningen, så var det gjort unna ganske raskt.
Underveis i gulvleggingen fikk jeg den beste nyheten jeg kunne ha fått. Det var som om jeg bare svevde etter den telefonen: benkeplate-kappe-mannen ringte og sa han hadde fått inn en ny plate fra en kunde som hadde returnert en, og at han hadde kappet den til for meg, og det var bare å komme og hente!! O store glede! Nå kunne vi jo rekke alt allikevel! Nå kunne rørleggeren få koblet til alt med en gang, og slippe å komme igjen. Her var det bare å jobbe som en gal. En rask telefon til moren min for å sende henne av sted etter benkeplata, og alt skulle være i boks.
Så satte vi igang med å skru sammen skapstammer. Vi fant ut etter endel fram og tilbake, at den beste løsningen for sokkel til varmtvannsbereden var å bruke en bunnplate fra en av 60-stammene fra Ikea, og bare sette ben på den. Bortsett fra at denne plata ikke er mer enn no sånt som 58×56 fordi den skal ha rom for dør og vegger i de 60×60, så var dette en god løsning. Rørene våre stikker så langt ut fra veggen at vi uansett ikke kunne få berederen inn i 60×60, så den modulen vi tok plata fra er dermed til overs, vi må ha en 50×60 i steden, og sette en foring mellom denne og hjørnet til berederen.
Etter litt møysommelig måling og diskutering om hvordan vi skulle lage hull i oppvaskkum-stammen hadde vi fått tegnet inn en masse firkanter og sagd ut disse. Vi begynte så å borre ut hull i veggen til å feste stammen til, og noen hjelpelister vi skulle bruke som støtte til benkeplata i hjørnet der hvor berederen står (siden det ikke er noen vegger der). Etter en stund med borring ringte et par naboer på døra. Da var visst klokka blitt nesten 23, og naboen var ikke blid. Vi fikk høre ganske klart at etter husordensreglene skulle vi ikke borre etter kl. 21, og han ene av dem var heller ikke noe særlig fornøyd med at vi hadde bråkt på søndag, da var det visst ikke lov i det hele tatt sa han. Det var ikke jeg klar over engang, lørdag og søndag er jo til for å få gjort ting hjemme man ikke har tid til på hverdager når man jobber Hviledag, hva er det? Jeg måtte bare beklage, og si at vi var ferdige med å borre nå. Etter det ble vi litt nervøse for å lage noe mer lyd, men vi måtte jo få lagd hull i benkeplata! Vi tok plata ut av plasten og la den oppå stammene våre. Så hentet vi kummen og tok den ut av emballasjen…….
Så raste verden sammen. Kummen var fin den, det var ikke det. Den passet akkurat i 80-stammen vår også, akkurat som beregnet, det var ikke det heller. Det var vel det at den passet litt for godt. Som hånd i hanske kan man jo si. Med ikke noe særlig rom å skryte av mot sideveggene… Auda. Den øverste utskjæringen mot berederen. Det går ikke! Den dekker hele hullet! Hvordan skal rørleggeren få koblet noe til der oppe? Plutselig satt vi bare der. Vi var så nære, men allikevel gikk det ikke. Vi visste jo ikke heller hvor store rørene måtte være, eller om de var fleksible, eller noenting. Vi måtte rett og slett finne oss i at vi måtte spørre rørleggeren om det var mulig, eller om vi måtte finne på noe helt annet. Vi gikk og la oss. Jeg var ganske nedfor, men Asbjørn prøvde å muntre meg opp. Vi skulle jo tross alt få varmtvann nå.
Alt i alt er det ikke så galt. Rørleggeren er her nå, og han sier det går fint. Jeg venter ennå spent på hvordan det blir, men Asbjørn har etter samråd med rørleggeren sagd et litt større hull, og han driver og kobler til varmtvannet nå. Han sier han kan komme igjen i løpet av uka, at vi bare skal ringe når kummen er på plass. Så da får vi håpe det ordner seg, men det endrer ikke det faktum at det blir en runde til med rørlegger. Så nå sitter jeg her, trøtt (ble vel en 5 timers søvn i natt, ble jo ganske sent i går), og ikke helt sikker på om jeg er glad eller nedfor. Kanskje litt begge deler, eller kanskje bare sliten. Og så må vi få fikset den kranglete støvsugeren… Her er et bilde av hvordan kjøkkenet ser ut nå, etter en lang post med mye tekst og lite bilder…